Eurosamarbeidet består av 17 av EUs medlemsstater , som har euroen som felles betalingsmiddel. Den europeiske sentralbanken (ESB)  har ansvaret for pengepolitikken for hele området, med et mandat å oppnå lav og stabil inflasjon under, men nær, to prosent. ESB satte renta ned til én prosent i 2009, der den er blitt liggende siden. Den felleseuropeiske sentralbanken har også bidratt med å kjøpe en del av de mest utsatte statsobligasjonene fra europeiske banker som satt på slike investeringer i sine porteføljer.

Tross felles valuta : Hvert medlem av eurosonen har ansvar for sin egen finanspolitikk . Faren forbundet med en ustabil gjeldsdynamikk ga opphav til «Vekst- og stabilitetspakten» . I den heter det blant annet at

• et land ikke kan ha større underskudd på statsbudsjettet enn 3 prosent  av sitt BNP.
• gjelden ikke kunne overstige 60 prosen t av BNP.

Frankrike og Tyskland var først ute med å bryte kriteriene  i 2003, og mangelen på budsjettdisiplin  smittet til andre medlemmer. Gjeldsnivået var allerede høyt da krisen traff. Nå må det strammes inn, ved hjelp av innføring av høyere pensjonsalder, høyere skatter og avgifter, kollektiv lønnsnedgang og lavere velferdsutgifter i mange land. Men dette skjer ikke uten sosial uro og motstand fra en rekke hold.

< Forrige side | Neste side >