Skip to main content

Tips

Hjelp oss å gjøre siden kjent – tips en bekjent:

Eurolandene: skrale statsfinanser

  • Test deg selv
  • Oppgaver nivå 1 og 2 (av 3)
  • Oppgaver på nivå 3
  • Lenkeforslag til denne artikkelen
  • Arbeidsoppgaver

DEL:

  1. Introduksjon
  2. Høy gjeld ikke negativt i seg selv…
  3. Ond spiral
  4. Hjelpetiltak fra EU og IMF
  5. En eurokrise
  6. Framtiden for eurosamarbeidet
  7. Større utgifter i vente
Ulike sider ved gjeldskrisen i eurolandene
Offentlig bruttogjeld
Noen stater har dårligere rentevilkår enn andre
Eurosonen
Industriland har høy statsgjeld
Samme medisin for alle land?
image
Stabilitetspakten er en del av eurosamarbeidet.
  • Stemmer
  • Stemmer ikke

DEL 4: Hjelpetiltak fra EU og IMF

En skyhøy rente betyr i praksis at man er utestengt fra lånemarkedene. Greske myndigheter ble tvunget til å vende seg til EU og IMF (Det internasjonale pengefondet)  for å dekke sitt umiddelbare finansieringsbehov. De fikk et treårig lån verdt 110 milliarder euro. Det er svært strenge vilkår knyttet til hjelpen. Grekerne må gjennomføre store budsjettkutt og reformere økonomien. Kuttene koster, i form av fortsatt økonomisk nedgang, økt ledighet og sosial uro.

For å gjenopprette tilliten hos investorene til at også andre utsatte land kunne betjene lånene sine, etablerte IMF og EU i fellesskap et kriseberedskapsfond. Til sammen utgjør det 750 mrd euro. I november 2010 ble også Irland nødt til å be om lån fra krisefondet. Det er god grunn til å vente at Portugal vil være nestemann ut. Disse tre landene er små.

Til sammen utgjør Hellas, Irland og Portugal bare seks prosent av eurosonens totale verdiskaping. Dersom Spania blir tvunget til å oppsøke fondet, vil beløpene som de andre euromedlemslandene må bidra med bli mye høyere. Da kan det bli svært utfordrende å få de andre medlemslandene til å stille opp.

< Forrige side | Neste side >