Fakta om Sudan (hhd10_21)X

• Areal : 2,5 mill. km² – Afrikas største land
• Befolkning : rundt 41 millioner
• Befolkningsgrupper : Svarte 52 %, arabere 39 %, beja 6 %. Sudan er et av verdens mest etnisk sammensatte land – svært mange folkegrupper og språk.
• Medianalder : 19 år
• Befolkningsvekst : 2,1 %
• Religion : Islam (ca 70 %, statsreligion), kristendom og ulike lokale religioner. I perioder har arabisering, islamisering og innføring av sharialover vært drevet fra hovedstaden. Stor motstand mot denne politikken i sør.
• Kolonifortid under egyptisk, osmansk og britisk styre. Felles egyptisk-britisk fra 1855. I 1956 ble Sudan igjen uavhengig som et av de første land i Afrika.
• Siden uavhengigheten har Sudan – med unntak av 10 år – vært styrt av udemokratiske regimer utgått av det militære.
• Politisk: 1989: General Hassan Omar al-Bashir tok makten sammen med en gruppe offiserer. Disse har i perioder hatt sterke bånd til den sudanske islamistiske bevegelsen ledet av Hassan al-Turabi. Denne er nå satt til side og blitt opposisjonsleder isteden.
• Sudan er i dag styrt av en samlingsregjering hvor president Bashir og hans Nasjonale Kongressparti er den sterkeste parten.
• Sudan var lenge av USA plassert i kategorien skurkestater , blant annet som følge av at Osama bin Laden hadde tilhold der (1991-96). Den mer islamistiske holdningen har Sudan tonet mye ned siden 2000.
• Sør-Sudan har siden 2005 hatt en stor grad av autonomi (indre selvstyre) og er styrt av den tidligere geriljabevegelsen SPLM, og Salva Kiir Mayardit er president for Sør-Sudan og visepresident i Sudan.
• Oljeproduksjon startet i 1999 og har de siste 10 årene vært den klart viktigste inntektskilden for staten.
• Konfliktmotiver : Under dekke av religiøse og/eller etniske motiver har kamp om interesser for materielle ressurser som land, vann og etter hvert olje ofte utgjort en kjerne i de mange konfliktene i Sudan.
• Omliggende land har ofte sett seg tjent med å støtte grupper i opposisjon til statsstyret i Khartoum. Det samme har Sudan selv gjort overfor naboland.

Kilder: CIA World Factbook, Länder i fickformat

Norge og Sudan (hhd10_21)X

Norge startet sitt engasjement i Sudan på begynnelsen av 1970-tallet. En NRK-reportasje fra den første borgerkrigen i Sør-Sudan skapte politisk interesse for landet og konflikten. Seinere har norske hjelpeorgani-sasjoner drevet store bistands- og nødhjelpsprosjekter i Sudan, særlig i sør. Universitetet i Bergen har hatt et omfattende og langvarig samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner i landet.

Utover på 1990-tallet, og særlig under fredsforhandlingene mellom nord og sør fra 2001 til 2005, spilte norske myndigheter med daværende bistandsminister Hilde Frafjord Johnson (2011: leder for FNs operasjon i Sør-Sudan) i spissen en viktig rolle som politisk støttespiller for Sudan. I dag er Sudan blant de landene som mottar mest støtte fra Norge, og myndighetene er fortsatt aktivt engasjert i fredsprosessen.

Tillegg des. 2011: Gjennom Olje for Utvikling-programmet har Norge bidratt til å bygge kompetanse i oljedepartementene både i Sudan og i Sør-Sudan. Begge parter har tillit til Norge på dette området og ønsker fortsatt assistanse. Denne tilliten kan Norge bruke til å tale for bedre innsyn i fordelingen og bruken av oljepenger. Dette vil kunne skape økt tillit mellom partene, slik at konfliktene om fordeling av oljen kan løses over forhandlingsbordet heller enn på slagmarken.
Sammen med USA, Storbritannia, Sør-Afrika og andre land i regionen bidrar Norge i dag til å trene opp Sør-Sudans politistyrke. Problemet er at de ulike landene ikke har noen helhetlig plan for innsatsen. I tillegg er det sørsudanske politiet svært dårlig utrustet til å møte utfordringene de står overfor. Uten biler og motorsykler er det vanskelig å drive effektivt politiarbeid og uten penn og papir er det vanskelig å drive etterforskning.

BorgerkrigX

Krig mellom ulike samfunnsgrupper i ett og samme land, eller mellom en eller flere samfunnsgrupper og regjeringsstyrker. Gruppenes mål kan være

• å etablere en ny regjering pga. konflikt om hvilken fordeling eller hvilke verdier som skal ligge til grunn for statsstyret
• indre selvstyre for en region
• ønske om å etablere en egen stat og regjering på utsplittet landområde.

Med dagens kommunikasjoner er det likevel sjelden at en borgerkrig bare virker innenfor borgerkrigslandets område. Borgerkriger «smitter» fort over på omliggende land og også fjerne land. På den andre siden ser vi også at emigrantgrupper og andre land kan ha interesser av å nøre opp under interne konflikter i et land.

Konflikt - stridens kjerneX

Bak konflikt og strid om regjeringsmakt eller territorium finn vi dei meir underliggande årsakene til konfliktar:

• interessekonfliktar – strid om fordelinga av pengar og materielle gode – mellom anna om naturressursar (jord, vatn, metallar...) skattlegging, lokalisering av verksemd mm.
• verdikonfliktar – strid om meir ikkjematerielle forhold. Her finn vi ofte strid med ideologiske eller tilsynelatande etnisk-religiøse forteikn

Konfliktar blir gjerne ekstra vanskelege å løyse når maktmisbruk og diskriminering fell langs etnisk-religiøse grensar, mellom anna systematisk prioritering av eigne grupper og veljarar. Det er sjeldan at årsakene til ein konflikt er berre materielle eller berre verdibaserte; ein finn gjerne element frå begge gruppene. Tyngdepunktet vil variere frå konflikt til konflikt.

Konfliktskjema: • hvem er parter – hva med andre aktører? • kjernen i konflikten – verdi- eller interessekonflikt? • borgerkrig eller mellomstatlig krig? • hvordan er omverdenen involvert eller berørt? • bakgrunn/tidslinje - avgjørende hendinger • hvem er ofre? • årsaker – utløsende og/eller bakenforliggende • muligheter for konfliktløsning – med eller uten internasjonal innvirkning?