Økonomisk krise og omfattende offentlige stimuleringstiltak har preget Obamas innenrikspolitiske hverdag. Det meste av dette, samt budsjettet, har presidenten fått igjennom i Kongressen. I seg selv er dette en betydelig politisk suksess.

 

Omfattende reformer i USAs helsevesen var en av Obamas viktigste valgkampsaker; presidenten setter mye inn på å få gjennomført disse tidlig i presidentperioden. Det amerikanske helsesystemet er enormt kostbart samtidig som nesten 50 millioner amerikanere står uten helseforsikring. Obamas mål er derfor å få innført et helseforsikringssystem som både skal være billigere og som dekker alle.

 

For å oppnå dette tenkte Obama opprinnelig at det måtte lages et offentlig alternativ til private forsikringer. Målet var å få vedtatt et nytt helseforsikringssystem før Kongressen tok ferie i begynnelsen av august. Det lyktes han ikke med. Og i stedet for å samle folk og politikere om et samlende nasjonalt krafttak, har det hele utviklet seg til en opprivende ideologisk strid om hvilken rolle det offentlige skal spille.

 

Det demokratiske partiet har flertall både i Senatet og Representantenes hus , og Obama skulle derfor ha alle muligheter til å få nødvendig tilslutning. Men det har vist seg at motsetningene om helsereformen også går gjennom presidentens eget parti. En grunn til problemene er at flertallet av amerikanerne er fornøyd med sin forsikring og er redde for at et system som skal dekke alle vil innebære reduserte tjenester og offentlig byråkrati.

 

Kan Obama ha overvurdert velgernes ønske om endringer? En del tyder på det. Politisk er USA fortsatt et sentrum–høyre-land, og mange stemte nok på Obama ut fra et ønske om å prøve noe nytt snarere enn fordi de støttet hans liberale innenrikspolitikk. De trodde Obama ville opptre som sentrumspolitiker, mens han i flere innenriks-politiske spørsmål har beveget seg langt mot venstre. Med andre ord kan han nå være i ferd med å betale en høy politisk pris for å ha feilberegnet velgernes ønsker.

 

At presidenten har overlatt til partiets kongressledere å drive fram denne reformen, har nok også gjort sitt til å øke faren for at saken trekker ut i tid. Sterke særinteresser er involvert, og gjennomføringen er avhengig av at presidenten selv utviser både lederskap og evne til politisk hestehandel. Muligens vil Obama fortsatt kunne lykkes med å få gjennomført reformer i helsevesenet. Men slik denne saken har utviklet seg, vil reformene trolig bli mindre omfattende enn først planlagt, og det er også en viss fare for at det hele går i vasken. Det vil i så fall være et stort tilbakeslag for Obam

< Forrige side | Neste side >