Europa

I Europa er det spesielt to organisasjoner som arbeider for å styrke vernet om menneskerettighetene, det er Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE, inntil 1992: KSSE).

 

Europarådet tar først og fremst utgangspunkt i det juridiske for å sikre at statene ivaretar menneskerettighetene. OSSE bruker politiske virkemidler som diplomati, mekling og institusjonsbygging for å fremme demokrati og menneskerettigheter.

 

Nord- og Sør-Amerika

Det interamerikanske systemet er etablert av Organisa-sjonen av amerikanske stater (OAS), som ble stiftet i 1948 og som i dag har 35 medlemsstater. I april 1948 ble Den amerikanske erklæringen om menneskerettigheter og plikter vedtatt, mer enn seks måneder tidligere enn Verdenserklæringen om menneskerettigheter. I 1959 besluttet OAS å opprette en interamerikansk kommisjon for menneskerettigheter.

 

I 1970 fikk kommisjonen status som et av OAS’ hovedorgan. Året før, i 1969, var Den amerikanske konvensjonen om menneskerettigheter blitt vedtatt. Da den trådte i kraft i 1978, fikk Amerika et system for å klage på brudd på menneskerettighetene som minner om Europarådets system. Øverste organ er Den interamerikanske menneske-rettighetsdomstolen.

 

Afrika

 

I 1981 vedtok Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) Det afrikanske charteret om menneskers og folks rettigheter. Charteret trådte i kraft i 1986 og er grunnsteinen i den afrikanske overvåkingen av menneskerettighetene. Det viktigste organet for å sikre at statene overholder charteret er Den afrikanske menneskerettighetskommisjonen . Da charteret ble vedtatt i 1981, var det første gang afrikanske stater på egen hånd organiserte beskyttelse av menneskerettighetene. Tidligere hadde slike initiativ stort sett bare kommet fra vestlige stater.

 

25. januar 2004 ble Den afrikanske menneskerettighetsdomstolen  formelt etablert, men først i 2006 ble de første dommerne valgt. Domstolen har ennå ikke begynt å behandle saker.

 

En sentral bestemmelse er at koloniserte og undertrykte folk har rett til å frigjøre seg. Et folk skal selv bestemme over sin rikdom og sine naturressurser.

 

Den afrikanske kommisjonen for menneskerettigheter kan behandle individuelle klager på overgrep, men beskyttelsen er svak sammenliknet med det europeiske systemet. Statene har vide fullmakter til å begrense rettighetene. Det viser seg også at systemet ofte svikter når kommisjonens avgjørelser skal settes ut i livet.

< Forrige side | Neste side >