Hjelp oss å gjøre siden kjent – tips en bekjent:
I mye av forskningen blir en væpnet konflikt registrert som full krig dersom det er 1000 drepte i kamphandlinger i løpet av et år. Da må samtidig minst én statspart være involvert i det som regnes som en av de to hovedformene for krig:
De aller fleste kriger − flere enn 9 av 10 − er i dag borgerkriger. Mer og mer er det likevel slik at borgerkriger ikke alltid begrenser seg til ett land. Ofte «smitter de over» på naboland og det oppstår regionale konfliktklynger. Særlig har vi sett dette som «transnasjonale borgerkriger» i deler av Afrika de siste 10−20 årene. Flyktninger og etniske bånd på tvers av landegrenser har gjort at borgerkriger har «smittet over» fra ett land til et annet. Mellom Rwanda og Kongo, Sudan og Tsjad, Pakistan og Afghanistan osv.
Den tyske militærstrategen von Clausewitz uttalte en gang at «krig er politikkens fortsettelse med andre midler». Med andre ord har krig med politikk å gjøre – med fremme av interesser og verdier. Samtidig vil krig si kollektiv vold − det er et omfang på voldshandlingene og en viss organisering av styrker. Helt tilfeldig og uorganisert voldsbruk faller med andre ord utenfor de aller fleste definisjoner.
Grader av krig: Særlig borgerkriger kan vare i mange år uten at de trenger være fullskalert krig gjennom hele perioden. Intensiteten i krigshandlingene går ofte i bølgebevegelser − i én periode kan de være heftige med mange falne, i andre kan intensiteten være lav − lavintensitetskonflikter . Disse er gjerne begrenset både når det gjelder antall falne og til mindre områder innenfor et land. Men selv om intensiteten i perioder kan være lav, legger usikkerhet og uvisshet likevel en klam hånd på initiativlyst og samfunnsutvikling.