Al-QaidaX

• et løst organisert nettverk av terrorister – radikale islamister – med globale og internasjonale mål, blant annet om hellig krig mot det de mener er vantro vestlige, som attpåtil ses som fiender av islam. Innføring av sharialover er et annet hovedmål. Saudieren Osama bin-Laden har lenge vært sett som lederfiguren.
• samtidig også en relativt fast kjerneorganisasjon som er strengt hierarkisk bygd opp, blant annet med terrorceller og treningsleire i forskjellige land.
• Iallfall som nettverk er al-Qaida mer for en inspirasjonskilde å regne enn som en kommandant overfor ulike nasjonale grupper.
• Omfattende og spektakulære terroraksjoner sikter mot og har oppnådd voldsom medieoppmerksomhet
• Al-Qaida oppsto mot slutten av 1980-tallet som del av kampen mot Sovjetunionens innflytelse i og okkupasjon av Afghanistan og et stykke på vei finansiert av den andre supermakten USA

Fakta om Jemen (hhd10-19)X

• Areal: ca 528 000 km2
• Befolkning: Ca. mill. innb. (2010): 23 år
• Årleg befolkningsvekst: 2,8 %
• Medianalder: Når folket er rangert etter alder, delar medianalderen folket i to like store halvdelar: 16,8 år
• Forventa levealder: 63 år, K: 65; M: 61
• Urbaniseringsgrad: 31 %
• Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbyggar etter kjøpekraft (PPP): 2500 dollar (2009)
• Arbeidsløyse: særs høg - meir enn 30 %?
• BNP etter sysselsetting: jordbruk: 10 %; industri 40 %, tenester: 50 %
• Skrive- og lesekyndige av alle > 15 år: 50 %. M: 70 %; K: 30 %
• Språk: arabisk
• Religion: Nær alle er muslimar: Sunnimuslimar (hovudsakleg i sør): 50-60 % (talet varierer), sjiamuslimar (hovudsakleg i nord): 40-50 %

Kjelde: CIA World factbook mm

Noen radikale islamske gruppper (HHD10_18)X

Sunni-islam og sjia-islam er de to store trosretningene innen islam. I de siste årene har mediene fokusert på en rekke mindre retninger også – oftest radikale – som delvis har basis i de store og utgår fra disse. Noen av dem er:

• Salafister – sterkt troende og strengt praktiserende sunnimuslimer som forsøker å leve slik de første generasjoner av muslimer gjorde, før islam tok opp i seg fremmede elementer og ble mer “utvannet”. Noen (jihadistiske – hellig krig) salafister ønsker væpnet kamp mot vantro eller korrupte stater.

• Sufister – tilhengere av sufismen som er en fellesbetegnelse for islamsk mystisisme og brukes på både sjia- og sunnimuslimske grupperinger. Et flertall av sunnimuslimer regner sufisme som en del av sunni-islam. Sufister legger generelt større vekt på det indre åndelige aspektet ved religiøsitet enn etterlevelse av religiøse regler.

• Wahhabitter – tilhengere av wahhabismen, en radikal islamsk retning innenfor sunni-islam og bevegelse stiftet på 1700-tallet av Mohammed Abd al-Wahhab. Statsideologi i Saudi-Arabia.

Kilder: http://www.landinfo.no/asset/1121/1/1121_1.pdf, wikipedia.no, landinfo.no

AutonomiX

Innenfor rammene av en stat kan en delstat, provins, kanton eller region ha indre selvstyre – rett til selvbestemmelse – til å forvalte seg selv – på mange av politikkens områder. Men utenriks- og forsvarspolitikk og handelspolitikk er gjerne utelatt. Egen delstatsregjering og/eller eget delstatsparlament kan være en del av det indre selvstyret. Autonomi vil oftest dreie seg om grader – fra begrenset til utstrakt autonomi.
Autonomi: av gresk autonomia: gi seg selv lover.

Se føderasjon