Hjelp oss å gjøre siden kjent – tips en bekjent:
Al-Qaida støtter opprørerne i Afghanistan med personell, instruktører, logistikk, penger og som rådgivere. Men på grunn av sin størrelse (noen få hundre mann, mot Talibans flere titusen) vil al-Qaida-nettverket alltid være en marginal aktør i området. Taliban kunne fint klart seg uten al-Qaida i Afghanistan, og likevel vært en effektiv opprørsgruppe. Deler av bevegelsen, særlig i Sør-Afghanistan, er heller ikke så begeistret for de arabiske «gjestene» og betrakter al-Qaida som et fremmedelement og en klamp om foten.
Hva er det da som binder Taliban og al-Qaida sammen?
1.
Noen av al-Qaidas medlemmer har mer enn tjue års fartstid i regionen. Flere har giftet seg inn i l
okale pasjtunske familier, noe som bidrar til å sikre dem beskyttelse fra lokale stammer. Giftemål mellom arabere og pasjtunske kvinner fra Pakistan synes å ha blitt mer utbredt etter 2001, noe som etter hvert kan gjøre det vanskeligere å skille al-Qaida fra lokalbefolkningen. I mangel av et naturlig «hjemland» (al-Qaidas forsøk på å starte en opprørsbevegelse i bin Ladens hjemland Saudi-Arabia har så langt mislyktes) er grenseområdene mellom Afghanistan og Pakistan det nærmeste de kommer i dag.
2. Taliban er en fragmentert bevegelse . Den består i dag av et ideologisk lederskap, det såkalte «Quetta-rådet» (jf. byen Quetta i Pakistan, der rådet antas å være basert), og en løst sammensatt opprørsbevegelse som anerkjenner mulla Omar som sin øverste leder, men som likevel kan operere ganske uavhengig på lokalt nivå. Al-Qaida er lite aktive i Sør-Afghanistan, der Quetta-rådet har størst direkte innflytelse på opprørerne. Men de har sterke bånd til Taliban-fraksjoner sørøst og øst i Afghanistan, blant annet det mektige Haqqani-nettverket som sies å ha stått bak flere terrorangrep i Kabul. Selv om rådet bestemte seg for å bryte med al-Qaida, ville dette hatt liten praktisk innflytelse på al-Qaidas fristed i Pakistan, og aktiviteter i regionen for øvrig.
3. Så lenge NATO er basert i Afghanistan, har imidlertid Taliban-ledelsen liten grunn til å bryte med al-Qaida – ikke fordi det nødvendigvis er tette bånd mellom de to lederskapene i dag, men heller fordi det er enklere for Taliban-ledelsen å tolerere al-Qaidas nærvær i regionen, enn aktivt å motarbeide dem. Trolig har de heller ikke kapasitet og evne til det. I tillegg vil de uansett foretrekke å bruke ressursene sine på krigen mot NATO og det afghanske regimet. Å motarbeide de «arabiske gjestene» i regionen kan dessuten føre til splittelser i opprørsbevegelsen, og det er noe Taliban for enhver pris vil unngå.