Hjelp oss å gjøre siden kjent – tips en bekjent:
Etter 2001 ble Afghanistan en viktig «front» for al-Qaida, på grunn av de amerikanske styrkene der. Men al-Qaida ønsket også å skaffe seg fotfeste i andre muslimske land, helst i hjertet av Midtøsten. Invasjonen av Irak i 2003 ble derfor en gyllen mulighet for al-Qaida . De allierte seg med jordaneren Abu Mus’ab al-Zarqawi, som ble den offisielle lederen av al-Qaidas filial i Irak i 2004. Zarwaqis gruppe fikk stor oppmerksomhet, blant annet fordi den sto bak mange selvmordsangrep. Gruppen publiserte også videoer av gisler som ble henrettet på grusomme måter. Irak ble det nye valfartsstedet for al-Qaida-rekrutter som ønsket å delta i kampen mot amerikanerne.
Men i 2007 begynte al-Qaida å miste grepet om Irak . Det hadde mange årsaker. Endringer i USAs strategi i landet gjorde at opprørsbevegelsen generelt ble svekket. Dessuten begynte flere lokale opprørsgrupper å vende seg mot al-Qaida. Al-Zarqawis gruppe hadde gjort seg upopulær blant enkelte av de mer nasjonalistisk orienterte gruppene, blant annet på grunn av kontroversielle taktikker (angrep på sivile sjiamuslimer og religiøse helligdommer). En annen viktig årsak til konflikten var at al-Qaida forsøkte å dominere opprørsbevegelsen, og begynte å angripe andre sunnimuslimske grupper som ikke støttet dem. Al-Qaida ble ikke lenger sett på som en nyttig støttespiller, men som en kime til konflikt.
Al-Qaida er fortsatt aktive i Irak i dag, men er blitt mer marginalisert enn de var i 2006–07. For å dekke over dette «nederlaget» har al-Qaidas propaganda de senere årene skiftet fokus mot Afghanistan og Pakistan. Der har al-Qaida vært mer framgangsrike – så langt.