Skip to main content

Kart

2009: Tyskland markerer, feirer og velger

NR. 6 2009
Kate Hansen Bundt

2009 er året for politiske valg og runde jubileer i Tyskland. Europas mest folkerike stat har gjennomført presidentvalg, europavalg, forbundsdags- og kanslervalg. Parallelt har tyskere i det ganske land markert «gode og onde dager» i sin kollektive historie.
Til artikkelen

 
En trabi – den østtyske folkebilen – gjennom Muren 9. november 1989. Jublende berlinere.

Som lyn fra klar himmel - Berlinmuren åpnes 9.11.89


Tyskland 1949-2009


Brandenburger Tor, Berlin – tysk nasjonalsymbol


Østtyske trabier på masseflukt gjennom Tsjekkoslovakia i 1989.


Günther Schabowski på pressekonferansen 9. nov. 1989


Riksdagsbygningen huser den tyske nasjonalforsamlingen - Bundestag

 

Arbeidsoppgaver

Har du lest artikkelen ordentlig?

1. Forbundsrepublikken Tyskland ble etablert i 1959.

Spørsmål 1

2. I 1990 smeltet de to tyske statene sammen i en helt ny statsdannelse.

Spørsmål 2

3. Den tyske nasjonalforsamlingen heter Forbundsdagen.

Spørsmål 3

4. Den siste statslederen i DDR hette Egon Krenz.

Spørsmål 4

5. Sovjetunionen hadde 4,5 millioner soldater i DDR den 9. november 1989.

Spørsmål 5

6. Frankrike var et av deltakerlandene ved "2+4-forhandlingene" i 1990.

Spørsmål 6

Spørsmål Hvor hender det? nr. 6 2009-2010

  1. Hva står de runde tallene 70, 60 og 20 for i Tyskland anno 2009?
  2. Hva er forskjellen mellom å markere 70-årsdagen og feire 20-årsjubileet?
  3. Hvilke fire stater holdt Tyskland okkupert fra krigsnederlaget til 1949? Og hvilke deler av Tyskland holdt den enkelte stat?
  4. Når ble tyskerne igjen selvstendige etter den andre verdenskrig? Hva het de to tyske statene som da ble opprettet?
  5. Hvilke mellomstatlige organisasjoner ble de to tyske statene medlemmer av etter 1949?
  6. Hva menes med at Tyskland etter 1990 er en videreføring av den ene av den kalde krigens to tyske stater?
  7. Hva menes med Bresjnev-doktrinen og Stasi?
  8. Hva menes med glasnost og perestrojka?
  9. Hva menes med «2+4-forhandlinger» i forbindelse
  10. Gjør greie for internasjonale endringer som gjorde den tyske gjenforeningen mulig.
  11. Gjør greie for to samfunnsfenomener i DDR i 1989 som toppet seg med Murens fall den 9. november 1989.
  12. Diskuter innholdet i de to parolene «Wir sind das Volk» (vi er folket) og «Wir bleiben hier».
  13. Hvorfor var det ikke opp til tyskerne alene å bestemme de to tyske statenes framtid i 1990?

Arbeidsoppgaver

  1. Gjør greie for hva som egentlig skjedde den 9. november 1989. Og ikke skjedde: Hvorfor grep ikke de sovjetiske soldatene inn da folk stormet grenseovergangene den 9. november?
  2. Diskuter påstanden: "Tyskerne er helt gjenforent per 2009."
  3. Diskuter hvorfor noen mennesker kan kjenne en slags (n-)ostalgi overfor enkelte sider ved det gamle DDR-samfunnet.
    På denne siden på Internett finnes en seksjon Personal feelings. Den og/eller andre kan tjene som utgangspunkt for å diskutere fordeler og ulemper ved livet i DDR. http://www.mckinnonsc.vic.edu.au/la/lote/quizzes/mauer-teilung.htm
  4. Du er 18 år og BRD/DDR-borger. Velg selv. Det er 16. november 1989, og du skal skrive en tekst på 1 A4-side til “dagboken din”. Der gir du din kommentar til det som har skjedd den siste uka.

Lenkeforslag Hvor hender det? nr. 6 2009-2010

Afghanistan afghanistan afrika angola asymmetri atomprogram avskoging befolkningsvekst berlinmuren bistand borgarkrig borgerkrig Brasil Burma demokrati diamanter EFTA eksport energi ESA ESDP etnisitet EU EØS fiendebilde finans flyktning FN folkerett forsoning forurensing fred fredsoperasjoner fredspris FUSP geopolitikk Georgia globalisering globalpolitikk haiti handel ikke-spredning imperier India industrivarer integrasjon internasjonal handel internasjonal operasjon internasjonal økonomi internasjonale organisasjoner investeringer Irak Iran islamist Israel Japan jordbruksvarer Kaukasus Kenya Kina kina kjønn klima klimaendringer konflikt konfliktløsning Kosovo krig Libanon liberalisering liberalisme markedsadgang masseødeleggelsesvåpen menneskerettigheter Midtøsten migrasjon miljlø miljø multipolar NATO nato naturressurser Nepal Nobels fredspris nordområdene norsk utenrikspolitikk olje Operasjon dagsverk Operasjon Dagsverk organisert kriminalitet Pakistan Palestina private sikkerhetsstyrker ressurser ressursforvaltning risiko Russland separatisme Serbia sikkerhet sikkerhetspolitikk Somalia stormakter styresett Sør-Afrika terrorisme tjenester Tyrkia Tyskland USA usa utenlandsinvesteringer utenrikspolitikk utvikling WTO økonomi