Skip to main content

Kart

2009: Tyskland etter valget

NR. 7 2009
Kate Hansen Bundt

I et år smekkfullt av jubileer og markeringer har tyske velgere også gått til valgurnene – i flere omganger. Det er som om et av demokratiets aller fremste uttrykk – frie valg – blir stilt i kontrast mot et bakteppe av en tysk historie med sterke uttrykk for det motsatte.
Til artikkelen

 
Den tyske valgordningen

Hvorfor har Forbundsdagen 622 representanter i perioden 2009-2013?


Hvor står de enkelte partiene sterkest?


Tyske valg 09: FDP-leder Guido Westerwelle

Hvordan kommer han til å regjeringssamarbeide med Angela Merkel?


Tyskland er en forbundsstat

Tyskland er også en føderasjon - hva vil det si?


09: Afghanistan er et stridsspørsmål også i tysk politikk

 

Arbeidsoppgaver

Har du lest artikkelen ordentlig?

1. Gerhard Schröder var Angela Merkels forgjenger i kanslerstolen.

Spørsmål 1

2. Angela Merkel har internasjonalt markert seg som sterk talskvinne for sterkere kontroll med finansinstitusjoner.

Spørsmål 2

3. Valgkretsene for førstestemmen er om lag like store målt etter innbyggertall.

Spørsmål 3

4. Pensjonsalderen i Tyskland er hevet til 67 år etter 2005.

Spørsmål 4

5. Nasjonalforsamlingen i Tyskland heter Riksdagen.

Spørsmål 5

6. Tyskland har 77 atomkraftverk

Spørsmål 6

Spørsmål Hvor hender det? nr. 7 2009-2010

  1. Hvor stor prosentandel av stemmene fikk hvert av de fem store partiene ved valget i 2009?
  2. Gjør greie for hvor i Tyskland partiene hadde sin største oppslutning ved valget.
  3. Hva er skillet mellom en regjering på delstatsnivå og en regjering på forbundsnivå?
  4. Hvilke tre delstater (Bundesländer) er byer?
  5. Gjør greie for hvorfor det sto mye strid i Tyskland om reformprogrammet Agenda 2010.
  6. Hvilken fortid har forbundskansler Merkel? Se bl.a. nettstedet bundeskanzlerin.de
  7. Om lag hvor stor andel av den tyske befolkningen har de tre mest folkerike delstatene?

Arbeidsoppgaver

  1. Gjør greie for noen hovedkjennetegn ved tysk utenrikspolitikk under Merkel.
  2. Gjør greie for saker som kan virke samlende for de to regjeringspartiene og saker der de synes å sprike.
  3. Hvilke to store utenrikspolitiske gevinster har Tyskland innkassert det siste året? Og hvorfor er disse viktige for Tyskland?
  4. Diskuter hvorfor multilateralisme og kompromissmakeri står så sentralt i dagens tyske utenrikspolitikk.

Lenkeforslag Hvor hender det? nr 7 2009-2010

 

Afghanistan afghanistan afrika angola asymmetri atomprogram avskoging befolkningsvekst berlinmuren bistand borgarkrig borgerkrig Brasil Burma demokrati diamanter EFTA eksport energi ESA ESDP etnisitet EU EØS fiendebilde finans flyktning FN folkerett forsoning forurensing fred fredsoperasjoner fredspris FUSP geopolitikk Georgia globalisering globalpolitikk haiti handel ikke-spredning imperier India industrivarer integrasjon internasjonal handel internasjonal operasjon internasjonal økonomi internasjonale organisasjoner investeringer Irak Iran islamist Israel Japan jordbruksvarer Kaukasus Kenya Kina kina kjønn klima klimaendringer konflikt konfliktløsning Kosovo krig Libanon liberalisering liberalisme markedsadgang masseødeleggelsesvåpen menneskerettigheter Midtøsten migrasjon miljlø miljø multipolar NATO nato naturressurser Nepal Nobels fredspris nordområdene norsk utenrikspolitikk olje Operasjon dagsverk Operasjon Dagsverk organisert kriminalitet Pakistan Palestina private sikkerhetsstyrker ressurser ressursforvaltning risiko Russland separatisme Serbia sikkerhet sikkerhetspolitikk Somalia stormakter styresett Sør-Afrika terrorisme tjenester Tyrkia Tyskland USA usa utenlandsinvesteringer utenrikspolitikk utvikling WTO økonomi