Etter valgseieren i 2006 kontrollerte Hamas det palestinske parlamentet. Den palestinske presidenten, Mahmoud Abbas fra Fatah-partiet, ble valgt i 2005 og uten motkandidat fra Hamas, etter Yassir Arafats død i 2004. Toneangivende representanter fra det internasjonale samfunnet hadde under Arafats presidenttid krevd at makten i det palestinske området skulle ligge hos parlamentet og ikke hos presidenten. Kravet var begrunnet i at dette var den mest demokratiske måten å styre på, men det var også en måte å underminere Yassir Arafats makt på.

 

Palestinerne endret sine lover og etterkom de internasjonale kravene. Særlig hadde det vært viktig at innenriksdepartementet, som var ansvarlig for politistyrkene og områdets sikkerhet, skulle kontrolleres av en statsminister som var godkjent av parlamentet – og ikke av president Arafat.

 

Men etter Hamas’ valgseier nektet Fatah/PLO og president Abbas å gi fra seg makten over innenriksministeriet til Hamas. Dermed oppsto en uholdbar maktsituasjon. Israel, USA og det internasjonale samfunn støttet nå Fatah/PLO i denne striden og brøt således med sine tidligere prinsipper om hvordan maktfordelingen skulle være i det palestinske området.

 

Etter Hamas’ valgseier innførte Israel en økonomisk boikott av Gaza , som de fikk internasjonal støtte for. Begrunnelsen var at det i Hamas sitt program (charter) fra 1987 sto at de hadde som mål å «ugyldiggjøre» Israel. Det ble krevd at Hamas endret sitt charter for at boikotten av Hamas og Gaza skulle oppheves. Men for mange smakte den internasjonale boikotten av dobbeltmoral , især sett i lys av erklærte målsetninger om demokratisering av Midtøsten. Gjaldt ikke demokratiet hvis folket valgte andre representanter enn støttespillere for Vesten?

 

Motsetningene mellom Fatah/PLO toppet seg sommeren 2007. Etter en periode med økt kaos og framvekst av en skog av ulike militser – halvmilitære grupper – som gjorde livet vanskelig for sivilbefolkningen, blant annet med kidnappinger også av vestlige gisler, erobret Hamas kontrollen over Gaza  i juni 2007 i en væpnet aksjon. Fatah/PLO ble fordrevet til Vestbredden.

 

Etter maktovertakelsen lyktes Hamas å bringe etterlengtet ro og sikkerhet til gatene i Gaza. Problemet for Hamas var at Israel nå hadde Fatah/PLO på lag i å gjennomføre en streng økonomisk blokade av området. Offentlig ansatte i Gaza fikk ikke lønn, og vareinnførsel utenfra ble begrenset til et minimum. Varer, men også rakettvåpen, ble imidlertid smuglet inn gjennom tunneler på grensen til Egypt.

 

Raketter ble skutt mot Israel. For Hamas symboliserte rakettutskytingene deres vedvarende evne til motstandskamp , men ettersom rakettene fikk lengre og lengre rekkevidde, økte bekymringen i Israel . Flere tusen raketter ble skutt mot Israel, og fra 2002 og fram til Israels militære angrep i 2008 ble 15 israelere drept av slike raketter skutt fra Gaza.

 

Sommeren 2008 ble det inngått et halvt års våpenhvile mellom Hamas og Israel. Ved utløpet av våpenhvileperioden erklærte Hamas at de ikke ønsket å forlenge våpenhvilen så lenge den økonomiske blokaden ikke ble opphevet. På den andre siden kunngjorde israelerne at de ville aksjonere mot Hamas dersom de ble angrepet med raketter. Det ble de, men først etter at Israel – før utløpet av våpenhvilen – hadde drept seks Hamas-medlemmer i november.Men få hadde forutsett det voldsomme omfanget av det israelske angrepet.

< Forrige side | Neste side >