En stolt historie (hhd09-2)X

Den persiske sivilisasjonens historie går flere tusen år tilbake i tid. Iranerne er bevisst på sine ærerike tradisjoner og har en tendens til å se ned på både arabere og pakistanere. Pakistan er en fersk og løs stat som på ingen måte kan sammenliknes med Iran, men som likevel er en atommakt. For iranere flest er det iranske atomprogrammet et høyteknologisk prestisjeprosjekt som dokumenterer den persiske sivilisasjonens yteevne, og som de slutter opp om.

IAEA - Det internasjonale atomenergibyråetX

IAEA (International Atomic Energy Agency) er en uavhengig mellomstatlig organisasjon innenfor FN-systemet med hovedkvarter i Wien. Formålet er

• å fremme fredelig bruk av atomenergi
• og forhindre at kjernekraft blir brukt til militære formål.

IAEA er involvert i overvåking av at Ikkesprednings-avtalen og avtaler om atomvåpenfrie soner blir etterlevd.

IAEAs nettsted

Sikkerhetsrådet i FNX

Sikkerhetsrådet i FN.  15 medlemsland har sete i FNs sikkerhetsråd. 5 er faste medlemmer (Russland, USA, Frankrike, Storbritannia og Kina), mens de andre 188 FN-landene (193 minus de 5 faste) skifter (etter en geografisk fordelingsnøkkel) på 10 ikke-faste seter. De 5 faste medlemmene har vetorett . Et forslag til vedtak må oppnå minst 9 av de 15 stemmene i rådet. Hvis en av de fem legger ned veto mot et forslag som fremmes i Sikkerhetsrådet, blir det ikke fattet noe vedtak. Med andre ord: Selv om et forslag har fått 9 eller flere stemmer, kan et veto stanse forslagt. Vi ser også at forslag ikke bringes fram til avstemning dersom ett eller flere av de faste medlemmene har signalisert veto.

Ikke-spredningsavtalen (NPT) X

NPT-avtalen (The Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons) ble signert i juli 1968 og trådte i kraft i mars 1970. Avtalen pålegger stater uten kjernevåpen til for alltid å frasi seg muligheten til å utvikle kjernevåpen. Partene er forpliktet til å forhindre spredning av kjernefysisk materiale og teknologi som kan bli brukt til våpen.

Atommaktene forpliktet seg til ikke å hjelpe ikke-atommakter med å skaffe seg atomvåpen. Istedet kan de hjelpe dem ved å tilby dem kjernefysisk teknologi til fredelig bruk. Alle partene (signatarstatene) er enige om å arbeide for å bli kvitt atomvåpen. 187 land har godkjent NPT-avtalen. Som del av avtalen skal det holdes tilsynskonferanser hvert femte år.

Fakta om Iran (hhd09-2) oppdatert 2012X

•  Areal : ca 1,5 mill. km2  
•  Befolkning : Ca. 79 mill. innb. (2012).
•  Medianalder : 27 år (deler befolkn. i to like stor deler)
•  Årlig befolkningsvekst : 1,25 %
•  Antall barn per kvinne : 1,87
•  Forventet levealder : 70,3 år, K: 72 ; M: 68,8
•  Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger etter kjøpekraft (PPP): 12 200 dollar(2011)
•  BNP verdiskapning : jordbruk: 11 %; industri 41 %, tjenester: 48 %
•  BNP sysselsetting : jordbruk: 25 %; industri 31 %, tjenester: 45 %
•  Urbaniseringsgrad : 71 %
•  Skrive- og lesekyndige  av alle > 15 år: 77 %. M: 83,5; K: 70,4
•  Språk : persisk: 53 %; azeri og tyrkiskliknende (turcic)/turkotatarisk: 18%; kurdisk: 10 %, gilaki og mazandarani 7 %, luri: 6%, baluchi 2 %, arabisk: 2 %, tyrkisk- tyrkisk (turkish): 1%
•  Etniske grupper : persere 61 %, azeri 16 %, kurdere 10 %, lur 6 %, balucher 2 %, arabere 2 %, tyrkiske 2 %
•  Religion : 98 % er muslimer, av dem er 89 % sjia og 9 % sunni. Ellers: bahai, jøder, kristne, zoroastrier
•  Kilde: CIA World factbook, Verdensbanken mm  

SanksjonerX

Sanksjoner vil i internasjonal politikk si tvangstiltak eller straffetiltak  mot et (eller flere) land som truer eller bryter freden eller internasjonale avtaler. Eventuelt et land hvis politikk som et annet land eller det internasjonale samfunnet sterkt misliker. Siktemålet er å få landet til å endre politikk og praksis. Tiltakene kan være unilateralt eller multilateralt bestemt. Vi skiller gjerne mellom forskjellige typer sanksjoner:

•  diplomatiske sanksjoner er en mild form – hjemkalling eller utvisning av ambassadør, diplomater, kutte diplomatiske forbindelser osv.
•  økonomiske sanksjoner kan være helt eller delvis eksport- og eller importforbud, for eksempel nekte eksport av olje eller bestemte våpen.
• Dersom tiltakene nevnt over ikke virker, kan FN ved Sikkerhetsrådet – etter forutgående vedtak der – gå inn for å bruke militære maktmidler.

I hvilken grad sanksjoner faktisk fører fram, er et av de mer omdiskuterte spørsmålene i internasjonal politikk. Kan det være at sanksjoner rammer feil grupper i et land, f.eks. fattige heller enn eliter, som har størst politisk innflytelse?