Gang på gang har fredsprisen gått til  personer som kan være forbilder og oppmuntre  folk til å gjøre en innsats for svake grupper rammet av krig, nød og sult; spesielt flyktninger og krigsfanger. Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger, Fridtjof Nansen, fikk prisen i 1923, og etter andre verdenskrig mottok FNs høykommissariat for flyktninger (UNHCR) Nobels fredspris to ganger.

 

Flere av de humanitære fredsprisvinnerne var motivert av kristen nestekjærlighet. Kvekernes britiske og amerikanske hjelpeorganisasjoner delte fredsprisen i 1947, og i 1958 ble den belgiske dominikanerpresten Georges Pire belønnet med prisen for sin innsats blant europeiske flyktninger. Teologen og legen Albert Schweitzer (1952) og den albanske nonnen Mor Teresa (1979) ble hyllet for å ha hjulpet fattige og syke i Afrika og India.

Men Nobelkomiteen har også hatt tro på andre sider ved det kristne brorskapsidealet. I 1930 fikk den svenske erkebiskopen Nathan Söderblom fredsprisen for å ha fremmet samarbeid mellom ulike trosretninger innenfor kristenheten, og i 1946 mottok amerikaneren John Mott utmerkelsen for å ha styrket forbindelsen mellom ungdom fra forskjellige land innenfor den kristne ungdomsorganisasjonen KFUM.

< Forrige side | Neste side >