Et iøynefallende trekk ved globalisering er at landene handler mer med hverandre enn før, og den økte handelen omfatter alle inntektsklasser. Figur 1 viser internasjonal handel (eksport pluss import) som andel av landenes totale inntekt (brutto nasjonalprodukt) mellom 1970 og 2004. Høyinntektsland har ikke en like sterk økning i handelen med utlandet som andre land. En grunn til dette kan være at høy inntekt øker etterspørselen etter tjenester. Tjenester (frisører, restaurantbesøk, kultur og underholdning osv) blir i større grad produsert innenlands enn varer (klær og sko, mp3-spillere, osv). I perioden fra 1970 til 2004 ble Norge et svært rikt land. For Norges del har handel med utlandet som andel av BNP gått litt ned.

 

Som med handel har også investeringer på tvers av landegrenser økt kraftig. Det er blitt vanligere at utlendinger eier aksjer eller hele produksjonsselskap i andre land.

Økt handel og økte investeringer mellom land gjør landene mer avhengige av hverandre . De blir mer avhengige av å få solgt sine produkter på utenlandske markeder. Det er både positivt og negativt. Vi får tilgang til mer teknologi, flere varer og større markeder. Samtidig kan endringer i andre lands markeder raskt bety endringer for oss. Da det oppsto problemer i det amerikanske boligmarkedet utover i 2007, fikk dette konsekvenser også i amerikanske finansmarkeder. I neste omgang tapte også norske kommuner høsten 2007 på store investeringer de hadde gjort i amerikanske finansmarkeder gjennom selskapet Terra.

< Forrige side | Neste side >