Norge og Sverige ønsker seg fotball-EM i 2016. Det er en økende tendens at land går sammen om å arrangere store fotballmesterskap, særlig fotball-EM. Belgia og Nederland arrangerte EM i 2000. Denne erfaringen prøver de to landene, sammen med Luxembourg, å bruke for å få fotball-VM i 2018. Da Portugal ble tildelt EM i 2004, kjempet de blant annet mot Østerrike/Ungarn.

I prosessen for å få EM i 2008 søkte Tyrkia/ Hellas, Østerrike/Sveits, Irland/Skottland og Norden om å få arrangere det. I kampen om fotball- EM i 2012 gikk Polen/Ukraina av med seieren på bekostning av blant annet Ungarn/ Kroatia. Når kampen om hvem som skal være vertskap i 2016 skal avgjøres, møter Norge/Sverige konkurranse fra blant annet Skottland/Wales. Romania/Bulgaria og Den tsjekkiske republikk/Slovakia har signalisert at de vil søke om EM i 2020.

Vertsnasjoner blir automatisk kvalifisert til å delta. Men det er flere grunner til at flere land søker sammen for å få store mesterskap i fotball:

 

•  

  ØKONOMISKE : Små land som ikke alene greier å bære kostnadene som er forbundet med slike mesterskap, kan få det ved å samarbeide.

   

•  

  FORSONING : Økt grad av fellessøknader vitner om at fotball blir brukt som virkemiddel i forsoningsprosjekter mellom tidligere politiske fiender eller rivaler (Tyrkia/Hellas, Ungarn/Kroatia og Den tsjekkiske republikk/ Slovakia). Samarbeidet framstår som et signal om lavt politisk konfliktnivå og ønske om å knytte tettere bånd.

   

•  

  INTEGRASJON : Denne utviklingen gjenspeiler en pågående integrasjonsprosess. Den vitner om at nasjonalstatens grenser viskes ut og at regionalt samarbeid enkelte steder foretrekkes framfor å samarbeide innenfor nasjonalstatlige grenser (Skottland/ Wales og Skottland/Irland). Den vitner også om at medlemsland i EU søker samarbeid med naboland utenfor EU (Norge/Sverige, Tyrkia/Hellas, Ungarn/Kroatia, Polen/ Ukraina, Østerrike/Ungarn). I tillegg ser vi at landene som ønsker å samarbeide om mesterskap, passer inn i EUs forskjellige utenrikspolitiske dimensjoner: den nordlige dimensjon (Sverige/Norge), den østlige dimensjon (Østerrike/Ungarn, Ungarn/Kroatia og Polen Ukraina) og middelhavsdimensjonen (Hellas/Tyrkia). Og i EU konkurrerer disse dimensjonene om ressurser. Å definere et prosjekt inn under en av disse dimensjonene kan bidra til å utløse dragkraft fra EU.

   

•  

  MARKEDSFØRINGSTILTAK : Særlig i Øst-Europa fungerer fotballsamarbeid som et markedsføringstiltak for nye og nyetablerte stater som ønsker å vise at de nå er å regne med i det europeiske selskap. Mesterskapene blir en måte for dem å vise at de igjen er en del av Europa etter mange år på utsiden. Samtidig kompenserer de for manglende ressurser ved å stå sammen (jf. pkt. 1). Mesterskapene blir med andre ord en del av nasjonsbyggingen og utenrikspolitikken til nye demokratier i Europa.

   

 

Denne utviklingen viser at fotball-EM utvikler seg veldig likt EU, med de samme konfliktlinjene, samarbeidsmønstrene og tilpasser seg de økonomiske rammebetingelsene som blir etablert i EU. Vi ser med andre ord at fotball-EM gjenspeiler den politiske utviklingen i Europa.

 

 

< Forrige side | Neste side >