Den økte oppmerksomheten om menneskeskapte klimaendringer har brakt nok en alvorlig konsekvens av skogtapet fram i lyset. Avskogingen i verdens tropeskogsområder er blant de største kildene til klimagassutslipp i verden. Endringer i arealbruk globalt, først og fremst avskoging, står for rundt 20 prosent av de globale CO2-utslippene, ifølge rapporten fra FNs klimapanel (IPPC) som ble lagt fram i februar 2007.

Viktige regnskogsland som Brasil og Indonesia er betydelige utslippsnasjoner globalt. Avskoging står for minst 70 prosent av Brasils CO2-utslipp, mens tallet for Indonesia er så mye som 90 prosent. Verdens nest største regnskogsland, DR Kongo, vil også raskt rase mot toppen av listen over verdens største klimaforurensere dersom de storstilte planene om omfattende industriell hogst gjennomføres, viser en rapport fra Regnskogfondet i Storbritannia, Clouds on the Horizon .

Indonesia og Malaysia er verdens største produsenter av palmeolje, og etableringen av nye plantasjer for palmeoljeproduksjon er en av de viktigste drivkreftene bak ødeleggelsen av nye regnskogområder. Den forventede kraftige økningen i etterspørsel etter biodiesel og bioenergi for å redusere klimagassutslipp, er ironisk nok en viktig årsak til økt avskoging som igjen gir økte klimagassutslipp.

I Brasil er økt soyaproduksjon en alvorlig trussel mot regnskogen i deler av Amazonas, og soya er en av råvarene som brukes til å produsere biodiesel, selv om det er mindre energieffektivt enn palmeolje. I EU gjør tekniske krav palmeolje mindre aktuelt som hovedkilde til biodiesel for transportsektoren, men den kan inngå som ett av flere råstoffer. En del land bruker også mye palmeolje i kraftsektoren.

En fersk rapport fra FNs miljøprogram UNEP advarer om faren for økte klimagassutslipp ved å bruke palmeolje fra Sørøst-Asias regnskoger som råstoff for biodiesel. I økende grad etableres plantasjene i regnskogområder der jordsmonnet består av tykke torvlag bygget opp gjennom årtusener, «peat swamp»-områder. Når denne jorda dreneres, og kanskje går med i de enorme årlige brannene i regionen, slippes det ut langt mer CO2 enn det man sparer ved å erstatte fossilt brensel med biobrensel . Klimatiltak som ikke tar i betraktning avskoging, kan dermed gi økte utslipp av klimagasser, stikk i strid med hensikten, konkluderer UNEP-rapporten.

Behovet er åpenbart for at skog og avskoging tas inn i nye internasjonale avtaler om reduserte utslipp av klimagasser. Gjennom Kyoto-avtalen har mange av verdens rike land forpliktet seg til en samlet reduksjon av klimagassutslippene med rundt 5 prosent. Hele 80 prosent av denne reduksjonen vil «spises opp» av økte utslipp fra Brasil og Indonesia dersom avskogingen fortsetter som i dag i disse landene.

Samtidig er skog og klima et forhandlingsminefelt i nord–sør-sammenheng . Landene i sør står samlet om kravet om at det er landene i nord som historisk har stått for de store utslippene, og derfor er ansvarlig for å kutte sine utslipp først. Likevel har flere viktige regnskogsland lansert forslag som på ulike måter legger opp til at land skal bevare skog som en tjeneste for verdenssamfunnet, men mot en økonomisk kompensasjon. I noen forslag ser en for seg at dette skal inngå i en form for kvotehandel, der land i nord kan slippe unna med å redusere egne utslipp litt mindre mot å betale for bevaring av skog i sør. Brasil har på sin side lagt fram et forslag om at land som bevarer skog skal få betalt, men uten at andre land får klimakvoter til gjengjeld.

Uansett hvordan en ordning for kompensasjon (erstatning) for å bevare skog av hensyn til klimaet blir utformet, vil den stille store krav til overvåking og måling av skog og skogdekke. Da er vi igjen tilbake til FN-organisasjonen FAOs skogstatistikk :
Klimaproblemet forsterker behovet for skogstatistikk som

• fanger opp gradvis fragmentering og ødeleggelse,
• har ulike definisjoner for ulike økosystemer,
• ikke setter likhetstegn mellom en monokulturtreplantasje og en naturskog.

De økosystemtjenestene skogene bidrar med, som regulering av lokale nedbørmønstre og klima, tilholdssted for et mangfold av arter og som livs- og inntektsgrunnlag for noen av verdens fattigste og mest sårbare mennesker, må danne grunnlag for statistikken dersom den skal kunne brukes i miljøpolitikken.

< Forrige side |