Det har altså vært et skifte i den internasjonale debatten. Menneskers rettigheter vurderes som viktigere enn før, og på bekostning av prinsippet om staters suverenitet. Likevel er det på sin plass å understreke at hovedansvaret for å beskytte individer forblir hos de nasjonale myndigheter i det enkelte land. Det er først og fremst i tilfeller hvor et lands ledere ikke er villige til eller ute av stand til å stoppe overgrep mot egen befolkning, at det internasjonale samfunn må vurdere å gripe inn. Videre bør militær intervensjon unngås så langt det er mulig, og benyttes kun etter at fredelige virkemidler (politisk-diplomatiske) ikke har ført fram. Det synes å være bred internasjonal enighet om at den beste måten å bedre menneskers rettigheter på, er å styrke legitime, demokratiske styresett i stater hvor dette ikke eksisterer.

Avslutningsvis er det viktig å minne om at selv om verdenssamfunnet erkjenner sitt ansvar for å beskytte, betyr dette lite dersom ansvaret til syvende og sist ikke følges opp i praktisk handling. Her representerer Darfur-konflikten en viktig prøvestein i tiden som kommer. Sist men ikke minst er det avgjørende at vi har et bevisst og kritisk forhold til hvordan begrep som verdibasert eller humanitær intervensjon brukes av politikere og andre aktører på den internasjonale arenaen.

< Forrige side |