Norge hevder suverenitet over ca. 30 prosent av Europas samlede land- og havområde. Det norske havområdet er seks ganger større enn landterritoriet, og det meste ligger i nord. For noen av suverenitetskravene har vi imidlertid liten støtte. Bortsett fra den uavklarte grensedragningen mot Russland i Barentshavet (jf.«Gråsonen» ) gjelder dette kontinentalsokkelkravet og sonen rundt Svalbard. Norge hevder at Svalbardtraktaten bare gjelder øygruppa og territorialfarvannet rundt den, mens hele det grunne havområdet fra fastlands-Norge forbi Svalbard (se kart) er sammenhengende norsk sokkel. Andre er uenige i dette. Atter andre har ikke gitt til kjenne noe standpunkt. Det er derfor en selvfølge at vi søker internasjonal støtte for våre krav . Men hvor kan vi få den fra? Russland er en motpart. USA har ikke ratifisert (endelig godkjent) Havrettstraktaten. De store EU-landene har reservert seg. For dem er dessuten Russland viktigere enn Norge, særlig så lenge Norge ikke er medlem av EU.

 

For tiden har vi ingen mellomstatlig organisasjon – multilateral ramme – å håndtere disse spørsmålene innenfor. NATO er nær tømt for politisk innhold, og ingen vet om eller når vi blir med i EU. Regjeringen utvikler derfor bilaterale (tosidige) samtaler om nordområdene med USA, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Canada og EU. Det nære forholdet mellom Tyskland og Russland gjør den norsk-tyske dialogen spesielt interessant for oss. Hvem får importere gass fra Shtokman-feltet nord i Barentshavet, et felt som er 30 ganger større enn det norske Snøhvit-feltet?

President Putin sa nylig at det er gode utsikter for olje- og gasssamarbeidet mellom Norge og Russland, og statsminister Bondevik sier han legger til grunn at norske selskap får delta i utvinningen på Shtokman-feltet. Både Statoil og Hydro kan få en bit. Jo lenger øst man kommer på russisk område, desto større ser forekomstene ut til å være: Hvem blir med der? I 2003 gikk all russisk gasseksport og 88 prosent av oljeeksporten til europeiske kjøpere: Vil mer gå til Asia og USA i framtiden?

Til nå er den norske tolkningen av Svalbardtraktaten blitt respektert, selv om den ikke er anerkjent. Alle land har nemlig sett seg tjent med fiskevernsonen rundt øygruppa. Men hva vil skje hvis det blir funnet olje og gass i dette området? En mest mulig friksjonsfri utnyttelse av naturressursene avhenger av at grense- og suverenitetsforholdene blir avklart.

< Forrige side | Neste side >